Solen snur

- I Oslo kommer Solen denne dagen bare 6,5 grader over horisonten og dagen er nesten 13 timer kortere enn ved sommersolverv i juni, sier Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk på Universitetet i Oslo. - Ved polarsirkelen står Solen i horisonten og lenger nord er det mørketid. Etter vintersolverv kryper området med mørketid nordover. 15. januar kan Solen igjen sees i Tromsø.
 
- Daglengden øker bare meget langsomt den første tiden etter vintersolverv. I Oslo blir dagen 9 minutter lenger og i Trondheim 12 minutter lenger frem til årsskiftet. Et eventuelt snødekke vil ha langt større innvirkning på hvor mørkt det er ute.

Skrå jordakse
- Jordens årstider skyldes at jordaksen heller. Helningsvinkelen er for tiden 23,5 grader og endrer seg meget langsomt med en periode på 41 000 år. For tiden retter aksen seg opp slik at polarsirkelen flytter seg litt nordover fra år til år. Jorden roterer rundt sin akse og i løpet av året flytter den skråstilte jordkloden seg en gang rundt Solen. I et visst punkt i banen skrår Jordens nordlige halvkule maksimalt vekk fra Solen. Sett fra nordlige bredder står Solen da lavest mulig på himmelen - dette inntreffer fredag kveld. På sørlige bredder står Solen samtidig så høyt på himmelen som mulig og der er det da sommersolverv.

Avlang bane påvirker årstidene
- Jordens bane rundt Solen er ikke helt sirkulær og Jordens avstand fra Solen varierer litt. Jorden er nærmest Solen i begynnelsen av januar. Dette gjør vintrene på nordlige bredder mildere og vintrene på sørlige bredder kaldere enn de ellers ville vært. Til gjengjeld får den nordlige halvkule mindre varme somre. Siden det tar lang tid for land, luft og hav å avkjøles, er den kaldeste perioden som regel en stund etter vintersolverv. Av tilsvarende årsak har vi oftest varmest sommervær en stund etter sommersolverv.