Solens syngende løkker

Vibrasjonene er observert med romobservatoriet SOHO (Solar and Heliospheric Observatory). Fra sin posisjon 1,5 millioner kilometer fra Jorden holder SOHO oppsikt med Solen døgnet rundt. Observatoriet er utstyrt med en rekke instrumenter som undersøker Solen på ulike måter. De merkelige vibrasjonene ble oppdaget med instrumentet SUMER (Solar Ultraviolet Measurements of Emitted Radiation) og blir presentert på en vitenskapelig konferanse på Santorini i Middelhavet i dag, 13. juni 2002. Presentasjonen holdes av Werner Grudt som er ansvarlig for dette instrumentet. SUMER måler hastighetene til gasstrukturer i solatmosfæren.

Solare gitarstrenger
- På og over Solens sydende varme overflate opptrer en rekke nærmest utrolige fenomener, forteller Knut Jørgen Røed Ødegaard ved Institutt for Teoretisk Astrofysikk på Universitetet i Oslo. - Noen av de vakreste er de svære løkkene av gass som svever høyt oppe. Nå er en ny type løkker oppdaget som består av ekstremt varme gasser. Disse løkkene vugger fra side til side, men er ikke synlige med andre instrumenter. Grundige undersøkelser viser at de spiller en nøkkelrolle i Solens voldsomste fenomener.

- Forskerne sammenligner vuggingen med en vibrerende gitarstreng som lager en meget lav bass-tone. Ingen kjente til vibrasjonene før SUMER kunne ta klare og fine bilder av den superhete gassen. Ingen hadde engang tenkt at noe slikt kunne eksistere på Solen.

- SUMER observerer løkkene finest når de står som gigantiske buer på solranden. Den ultrafiolette strålingen fra dem viser at de holder en temperatur på 9 til 20 millioner grader. Til sammenligning er det 15 millioner grader i sentrum av Solen - men den gassen er skjult under nesten 700 000 km med meget ugjennomsiktig gass.

En typisk het løkke er 350 000 km lang (nesten 30 ganger Jordens diameter) og svinger frem og tilbake hvert 20. minutt. Bevegelsen til og fra oss kan måles fordi bølgelengden til lyset blir endret. Effekten er den samme som når et utrykningskjøretøy passerer: Lyden blir dypere når det fjerner seg enn når det nærmer seg. Vuggebevegelsen skjer med opp til 100 km/s eller 350 000 km/t. Etter 2-3 svingninger kjølner gassen og bevegelsen dør ut.

- Spenningen i Solens "gitarstrenger" kommer fra intense magnetfelt som går langs gassløkken. "Fingeren" som spenner strengen er trolig et utbrudd av svært energirike partikler fra den nedre delen av solatmosfæren. Når gassen i løkken blir truffet, mister atomene nesten alle sine elektroner. Dermed starter den intense utstrålingen fra gassen og hele løkken begynner å svinge.

Viktig forskning
- Forskningen på Solen er faktisk av største viktighet for oss. Stormer fra Solen truer livet til astronauter og satellitter, men også strømforsyning og radiokommunikasjon og samferdsel. Selv været og klimaet på Jorden blir påvirket. Det er derfor viktig og meget regningssparende å bruke ressurser på å lære mer om Solens vakre, men voldsomme, fenomener.

- SOHO har vist en betydelig evne til å varsle potensielt farlig romvær. Forskerne har til og med gått til de ekstreme skritt å se inn i og gjennom Solen for å lære mer om og varsle truende fenomener.

Fra løkker til stormer
- De nyoppdagede løkkene er en ny brikke i puslespillet. Når svingningene dør ut, frigir de sin enorme energi til Solens ytre atmosfære. Forbindelsen til partikkelutbrudd fra Solens nedre atmosfærelag hjelper forskerne å forstå hvorfor utbruddene noen ganger er så kraftige at de kan rive i stykker gassløkker og starte voldsomme eksplosjoner kalt flares. Ved å følge forbindelseslinjene vil forskerne kunne gi tidlige varsler om utbrudd som er farlige for oss.

- Forskere ved Astrofysisk institutt ved Universitetet i Oslo har gitt viktige bidrag til SUMER og andre instrumenter på SOHO og har vært delaktige i en rekke oppdagelser de senere årene. Dynamikken i de hete løkkene ble først oppdaget og studert av forskere ved Astrofysisk institutt.