Jubileum for solkikkeren

En serie kraftige utbrudd på Solen den siste uken, såkalte CME (koronamasseutbrudd), har ført til at det har blitt slynget store mengder het gass i retning Jorden. Aktiviteten begynte den 23. november og fortsatte de neste fire dagene med kraftige utbrudd hver dag.

Den sterke solaktiviteten har ført til kraftige nordlys som har vært synlig over hele Norge.

Det er fristende å si at det er Solen som nå gjør ære på SOHO etter fire år med årvåkne observasjoner (SOHO ble skutt opp for fem år siden, men det tok snaut et år før solforskerne fikk tilgang til satellitten), men den sterke aktiviteten i år var ventet. Solen er nemlig i såkalt solflekkmaksimum og i forbindelse med disse opptrer ofte kraftige utbrudd, som i sin tur kan forårsake fantastiske nordlys (og sørlys) på Jorden. Det er omtrent 11 år mellom hvert solflekkmaksimum.

Pål Brekke er solforsker i den europeiske romfartsorganisasjonen ESA og arbeider med å analysere resultatene fra NASAs observasjonssatellitt SOHO.

- Soho har hatt en revolusjonerende betydning for vår oppfatning av Solen, sier Pål Brekke til Science.no

- De største fremskrittene har vi gjort i vår viten som Solens indre. Vi har også sett at Solen er langt mer dynamisk enn man trodde tidligere. Det kan skje store endringer i løpet av sekunder og minutter, sier Brekke.
 
En stor gruppe ved astrofysisk institutt ved universitetet i Oslo jobber med SOHO, og norsk industri har samlet ytt 80 millioner kroner til solforskningen.

- SOHO har fungert som en vakthund for solstormene og har økt varslingsnøyaktigheten dramatisk. Når en slik geomagnetisk storm treffer Jordens magnetfelt oppstår det rystelser i magnetfeltet som kan ha en rekke uheldige effekter på bakken. Brevduer kan gå ut av kurs og selv en kompassnål kan drive med en fem til ti grader. Endringer i magnetfeltet påvirker også letingen etter olje og gass og derfor blir også solstormene viktige å følge med på for norsk industri, sier Brekke.