Ferske bilder av kollisjonen på Jupiter

19. juli oppdaget amatørastronom Anthony Wesley en ny mørk flekk i sørpolområdet på Jupiter. Den eneste gangen slike flekker er blitt sett er da kometen Shoemaker-Levy 9 kolliderte med planeten for 15 år siden.

- Store kollisjoner som dette er svært sjelden kost, sier Amy Simon-Miller fra romfartssenteret Goddard i USA i en melding fra NASA. - Det er derfor svært heldig at kan observere dette med Hubble.

Simon-Miller anslår at objektet som kolliderte med Hubble hadde en diameter på noen hundre meter, altså en ganske liten komet eller asteroide som det ikke er mulig å observere fra Jorden, selv med svært kraftige teleskop. Eksplosjonen var flere tusen ganger kraftigere enn asteroiden eller kometen som eksploderte over Tunguska i Sibir i 1908 (mer om Tunguska under), og etterlot seg en flekk som beregnes å være like stort som Stillehavet på Jorden.

Jupiter er en gassplanet og har derfor ingen fast overflate. Under det ytre og relativt tynne gasslaget på planeten så finner vi et lag med flytende metallisk hydrogen, og det er her flekken befinner seg. De kraftige vindene på Jupiter er godt i gang med viske ut flekken, og den vil være borte innen en uke eller to.

De nye bildene fra Hubble bekrefter forøvrig at reparasjonene som ble gjort i mai i år er vellykkede. Vi kan derfor fortsatt se fram til nye, sylskarpe bilder fra Hubble i tiden den har igjen før den tas ut av drift.

Eksplosjonen over Tunguska
Om morgenen 30. juni 1908 eksploderte noe som trolig var en asteroide over Podkamennaya Tunguska River i Sibir med en sprengkraft på et sted mellom 3 og 20 millioner TNT. Over 2000 kvadratkilometer med skog ble fullstendig flatlagt i eksplosjonen, som ble registrert av seismometere flere tusen kilometer unna. Himmelen i øst lyste i flere dager over hele Europa. Lyset var så sterkt av folk i London kunne bruke det til å lese avisen ved midnatt.

Den første kjente ekspedisjonen til området ble gjort nesten 20 år etter hendelsen. Den ble ledet av sovjeteren Leonid Kulik fra det russiske vitenskapsakademiet. Han fant mange millioner nedblåste trær i det 2000 kvadratkilometer store området. Kulik oppdaget at trærne var blåst mot sør i den sørlige delen av området, og mot nord i den nordlige delen. I midten av området sto trærne fortsatt, men alle greinene var blåst av.

Antagelig skyldes eksplosjonen at en liten asteroide med en diameter på mellom 20 og 30 meter kom inn i atmosfæren med så høy hastighet at det eksploderte i møtet med de tykkere luftlagene 8 til 15 kilometer over bakken.

Noe krater er aldri blitt funnet. En gruppe italienske forskere framsatte i 2002 en teori om at innsjøen Cheko, som ligger drøye åtte kilometer fra det stedet man antar krateret egentlig burde befinne seg, kan romme rester av eksplosjonen. Innsjøen er vesentlig annerledes enn andre sjøer i området, og har blant annet svært bratte kanter ned mot vannet, og er brådyp ned til 50 meter.

Teorien til forskerne er at et fragment fra asteroiden ble slynget mot bakken i en vinkel på 45 grader. Fragmentet gravde ut et krater på noen titalls meter. Varmen fra asteroide førte til at permafrosten smeltet og gass og vann forsvant fra området. Igjen sto et ovalt krater 350 meter bredt og 500 meter langt. Etterhvert kom vannet tilbake, og i dag er det en liten innsjø.

Forskerne har imidlertid til tross for gjentatte undersøkelser av innsjøen, ikke funnet bevis for sin teori. Den siste ekspedisjonen til området ble gjort i juli i år.