Fysikerne har på forskjellige måter forsøkt å beskrive universet matematisk. Det snakkes for eksempel om det krumme rom,rommet som endelig og uendelig som overflaten til en kule, flerdimensjonale rom etc. Noen hevder visstnok at "universet" i virkeligheten" er ren matematikk. Når en liten gutt spør om hvor ender verdensrommet sier vi ofte at det vet ingen og lurer i forbifarten på det selv. Vi har Bigbang teorien og alt det der, men sammenlignet med de flerdimensjonale og "krumme" rom- teoriene virker selv Bigbang altfor konkret i forhold. Er teoretikere som kan matematikken bak dette i "bedre" stand til å forestille seg universet rent fysisk, eller er det som jeg antar, like vanskelig for ethvert menneske, uansett innsikt å fatte verdensrommets "uendelighet"? Uansett matematiske teorier vil vi kanskje aldri slutte å undre oss over hva som er "bortenfor" tid og rom ut fra vår forestillingsverden i 3 dimensjoner?Et annet spørsmål: Noen fysikere (jfr. tidligere artikler i New Scientist) hevder visstnok at den "tid" vi opplever egentlig er illusorisk og at "tid" egentilg ikke hører hjemme i den "virkelige" tilværelse. Noen kommentarter til dette?
